Det er lett å legge merke til andres feil. Spesielt på arbeidsplassen. Man irriterer seg over at en beskjed ikke er gitt, en mail ikke er lest, en felles oppgave ikke er løst eller så er det enkelte som rett og slett bare er irriterende personer. For ingen er jo mer perfekt enn meg. Jeg gjør alltid det jeg skal, til riktig tid, grundig gjennomført og passer på at alt er som det skal.
Spesielt god er jeg til å passe på at andre gjør det de skal. Ja, for det er jo ingenting mer irriterende enn at kollegaen sitter i telefonen med en venn og ler når hun egentlig skulle ha skrevet IOP'er, eller at en annen kollega har gått tidlig hjem for å være med sine barn, når hun egentlig skulle ha ført både fravær og skrevet på lekseplanen. Slikt gjør ikke jeg. Jeg møter opp, gjør jobben min og går hjem når jeg er ferdig med arbeidsoppgavene. Aldri går jeg før jeg egentlig er ferdig. Aldri utsetter jeg rettingen en dag ekstra fordi jeg kom på noe annet jeg hadde mye mer lyst til å gjøre på kvelden. Aldri er jeg sur og tverr, nei tvert i mot, jeg smiler alltid og kritiserer aldri andre. Mrs. Positiv, det er jeg!
Så når kollegaen min kommer og spør hvorfor jeg ikke har rettet ferdig stilene vi skulle sammenligne eller sjefen min spør hvorfor IOP'en ikke er levert i tide, så blir jeg sjokkert. Jeg har jo gjort masse! Jeg har jo tross alt passet på at alle andre har gjort det de skal.
